Gifter du deg av riktig grunn?

I Dagbladet i dag stod det en veldig interessant artikkel om ekteskapet og dets historie. Artikkelen beskriver at de idealene vi har om at ekteskapet og familieforhold var mer stabile i "gamle dager" ikke stemmer. Det har de rett i. Min mor vokste opp i 50 årene og ble gravid da hun var 18. Hun lot bestemor oppdra barnet. Deretter giftet hun seg med en annen enn barnefaren. De skilte seg og deretter giftet hun seg med faren min. Nå er de skilt også.

Så hvorfor varer noen ekteskap livet ut med gløden i behold mens andre ender i katastrofe?

Dette temaet har alltid opptatt meg. Jeg ville ikke gjøre som mine foreldre. Hvis jeg giftet meg ville jeg være 100% sikker på at det skulle vare livet ut. Venner av meg har alltid argumentert for at ekteskap ikke er noe vits. Det er jo bare et papir. En kontrakt. Man trenger jo ikke det hvis man er glad i hverandre. Jeg er sterkt uenig.

Jeg og mannen min har vært sammen i 7 år og vi har vært gift i 3 år. Det er jo relativt kort tid, men jeg kan si med 100% sikkerhet at vi kommer til å være sammen livet ut. Vi kommer alltid til å stå ved hverandres side. Han vil alltid være tro mot meg. De er sikker mange som mener det er naivt å si, men det er garantert personer som ikke har funnet sin ekte kjærlighet. For når man finner den rette vet man det. Det er ingen tvil. Forholder er helt likeverdig og man blir bedre som person av å være sammen. Forelskelsen går ikke bort, selv etter 7 år. Vi velger alltid å vær sammen med hverandre fremfor å dra på "guttetur" eller "jentetur". For meg er det et helt perfekt ekteskap.

Jeg tror at alt for mange slår seg til ro med en person fordi de ubevisst ikke tror de kan finne noen bedre. Så hvordan vet man om man gifter seg av riktig grunn? Jo, man er usikker, eller det spiller ikke så stor rolle. Det er bra nok - et godt partnerskap. Innerst inne vet man godt at det ikke er drømmepartneren, men man har ikke noe bedre alternativ. En god test, hvis man virkelig vil vite det, er å ta en ferie uten partneren din. Dra til et sted du vet du kommer til å ha det kjempegøy og få partneren litt på avstand. Tenk over sakene og tving deg selv til å ta en beslutning. Den ene eller den andre veien.

Det er akkurat beslutningen som skiller ekteskap fra samboerskap. Et samboerskap er en prøveperiode, der man har en lett utvei. Et ekteskap er en endelig beslutning på at man ikke kan leve livet uten hverandre.

Jeg husker fremdeles nøyaktig hvor vi var da jeg tok beslutningen om jeg ville være med mannen min livet ut. Det var etter at vi hadde gått gjennom 6 måneder av rent helvete. Alt som kunne gå galt med oss gikk galt. Men det tvang oss til å være ærlige. Etter at jeg tok den beslutningen har livet mitt aldri blitt det samme igjen. Jeg har hatt en indre følelse av glede og tilfredshet som aldri forlater meg. Selv i tøffe stunder. Er det ikke det ekteskapet handler om?

Er du sammen med din rette? Kanskje du har funnet din rette, men dere er på feil spor? Gjør det harde og vonde arbeidet for å rette opp i situasjonen nå. Det vil være verdt det for alle involvert.