Hva er det egentlig som skiller en fantastisk fest fra en fest så tafatt at selv de ivrigste festerne ser på klokken? Helt siden jeg bestemte meg for å arrangere tidenes bursdagsfest for Mr. Smith om et halvt år har dette opptatt meg mye.
Jeg har regnet ut at de tre siste årene vil jeg klassifisere festene jeg har vært på slik:
Dårlige: 20%
Helt ok: 50%
Gode: 30%
Tallene blir litt annerledes hvis man ikke regner med bryllupene jeg har vært i, for de står for flesteparten av festene i kategorien "Gode". Men hva er så skilletegnene gode, dårlige og middelmådige fester?
Dårlige fester
For å arrangere en dårlig fest må man ha gjort noen skikkelige tabber:
- Alt for store festlokaler
- Dårlig markedsføring, nesten ingen kommer
- Forferdelig musikk / musikkanlegg
- Gjester med forskjellig bakgrunn som ikke kjenner hverandre, uten noe festopplegg for å kompensere
- Dårlig eller pinlig underholdning
Middelmådige fester
De fleste som arrangerer middelmådige fester gjør ikke stort annet enn å invitere og kanskje servere. De havner i en kategori opp fra dårlig bare fordi de ikke gjør noen av tabbene ovenfor. Som regel skyldes middelmådige fester at arrangøren forventer at gjestene skal underholde seg selv. Dette fungerer dårlig med mindre man har gjester som kjenner hverandre godt og elsker å være sammen (og selv da bør man ha opplegg til underholdning).
Gode fester
Gode fester kjennetegnes i at festplanleggeren virkelig har gjort en grundig jobb, og gleder seg over de små detaljene:
- Festen har et gjennomført tema (det betyr ikke nødvendig vis at gjestene må kle seg ut)
- Festen har en helt klar plan med en begynnelse, midtpart og avslutning
- Gjennomtenkt underholdning og musikk
- Gjennomtenkt underholdning og musikk
- En eller flere personer er naturlige midtpunkter og holder stemningen på et høyt nivå
- Morsomme innslag som konkurranser, partytiks, personlig bilde-/filmfremvisning etc.
1 comments:
Herlig!
Jeg er så enig, så enig i prinsippene dine!
Og nettopp av den grunn, liker jeg best å bli invitert på middag (stor eller liten, fancy eller ufancy mat), der jeg plasseres til bords med bordkort og det hele.
At det serveres "sittende mat" innebærer at festen får disse fasene du snakker om.
At man plasseres til bords har tre gode formål:
1) Vertskapet viser at det er gjort en innsats, at det er en plan bak festen.
2) Man kan mikse og matche mennesker som ikke kjenner hverandre
3) De morsomme gjestene kan spres og lage god stemning rundt hele bordet.
I motsetning til hva mange tror blir det altså på ingen måte stivt og formelt når man inviterer til middag + bordplassering! Sleng på en tale eller en drikkevise, og du får garantert god stemning.
Legg inn en kommentar